 Høgskolen i Nesna, avd. for natur- og realfag
Følges av 23 medlemmer.
Høgskolen i Nesna har vært på Web siden februar 1995, og var da første institusjon i Nordland med egen webserver, og nummer tre i Nord-Norge, bare “slått” av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Siden den gang har utviklingen gått raskt og i dag står HiNe ved et veiskille. Skal vi gå aktivt i gang med å benytte Web 2.0 i vår virksomhet, eller skal vi holde oss til Moodle? Denne sonen er en del av arbeidet ved Avdeling for Natur- og Realfag med å utforske Web 2.0 som arena og verktøy for undervisning både i Informatikk og ved andre realfagstudier. Her håper vi også å kunne gi ny informasjon til folk flest, og få våre samarbeidspartnere og støttespillere med i aktiv diskusjon innenfor tema som angår natur- og realfag.. Mer om sonen  Høgskolen i Nesna, avd. for natur- og realfag er en sone på Origo. Les mer
Den gode lærer Hva er den gode lærer? Spørsmålet er antakelig like gammelt som læreryrket, og Høgskolen i Nesna setter den 9. april fokus på dette temaet på sin konferanse Hva er den gode lærer? – Konferanse om kreative læringsformer i skole og utdanning. Skolen og lærerrollen – i spenningsfeltet mellom kunnskapskrav, dannelse og innovasjon “- gode lærere er faglig dyktige, gir relevante og rettferdige tilbakemeldinger og tilpasser opplæringen til elever og fag” skriver høgskolen i sin invitasjon til denne konferansen, med påmeldingsfrist 31. mars. Når jeg som ansatt ved HiNe med glede er med å spre budskapet om denne konferansen, kommer jeg til å tenke på Utdannings- og forskningsdepartementet (som det het før, nå Kunnskapsdep.) sin landskonferanse den 20. april 2004. Der inviterte daværende kunnskapsminister Kristin Clemet (H) “alle lærere til en åpen og bred "dialog”:http://en.wikipedia.org/wiki/Dialogue om hva som kjennetegner den gode lærer…" Den 12. mai samme år innviterte hun så til nettdialog med Skole-Norge om den gode lærer. I invitasjonen til dialogen skrev statsråden at forskning og annen dokumentasjon viser at gode skoler er avhengige av gode lærere og ledere, men at vi vet mindre om hva som gjør en lærer til en god lærer. Kristin Clemet sin invitasjon om dialog med hele Skole-Norge endte opp som en dialog med de ytterst få. Pr. 2002 var det totalt 107.989 lærere i Norge, fordelt på grunnskole, videregående og høgskole/universitet, men den 21. august 2004 hadde kun 60 lærere respondert med innlegg på Lærerdialogen. Den 1. september 2004 kaster så daværende statsminister Bondevik (KrF) seg på nettdebatten, uten at dette i nevneverdig grad inspirerte Skole-Norge til en mer aktiv dialog. Det hele kulminerte så med ett nettmøte den 22. november 2004, der statsråd Clemet skulle gå i direkte dialog med påloggede lærere. Her var det kun seks debattanter som med sikkerhet kunne identifiseres som lærere. Totalt var det ikke mer enn ca. 101 lærere som respondert på Clemets invitasjon til dialog om hva som kunne kjennetegne den gode lærer. Hva var det så disse ytterst få representantene for lærerstanden mente kjennetegnet den gode lærer? Statsråd Clemet oppsummerte meningene i følgende punkter:
Kristin Clemet tok særlig fatt i det siste og oppfordret alle lærere til å starte “samtalen om den gode lærer på lærerværelsene”. Jeg håper riktig mange lærere, særlig i vår region, fulgte Clemet sin oppfordring og startet samtalen om hva som kan kjennetegne den gode lærer. Og jeg oppfordrer alle lærere og skoleleder til å ta med seg sine tanker om dette evigvarende aktuelle tema og komme på konferansen på Nesna den 9. april. Kanskje blir denne konferansen en større suksess enn det Clemet sin nettdialog ble? Annonse | |||||||||||
representant
Kommentarer
Den gode læreren er uønsket i norsk skole, skrev lektor Einar Steffenak i Dagbladet 19. oktober 2003. Han skrev videre at “Den gode lærer forbanner, morgen, middag og kveld, denne absurde, merkelige og ødeleggende lapskaus av DDR-lik og markedsfundamentalistisk målstyringstyranni som har herjet skolen de siste 10-15 årene”, og “Den gode lærer kan sine fag. Han vet det helt innlysende at ingen lærer er så god at han kan lære andre noe han selv ikke kan. Det er nesten flaut å måtte skrive noe så selvsagt, dette skjønner de fleste intuitivt, unntatt armeen av grånende 68-ere, sosionomer og fotformsko som fyller deler av Undervisningsforbundet og byråkratiet”.
Dette var en del av opptakten og debatten for syv år siden, og som ledet frem til daværende Kunnskapsminister Clemet sin berømmelige nettdialog. Einar Steffenak hevet også en knyttneve mot “den progressive pedagogikkens mantra som innebærer et skoleideal hvor det er frihet til å lære om kunnskap, men tvang til å være gruppesosial”.
Hvor står denne debatten i dag? På NRK sine websider for dokumentarserien Klasse 10b står det blant annet "Kan man heve nivået i en svak skoleklasse ved å sette inn noen av Norges dyktigste pedagoger? "
Men hva menes med “dyktige pedagoger”? Er “klasse 10b” svaret på spørsmålet om den gode lærer?
Lektor Steffenak hevdet at en god lærer kan sitt fag. I så måte er i alle fall klasse 10b sin matematikklærer en “god lærer”, med sin doktorgrad i algebra fra Den allmenvitenskapelige høgskolen (AVH), Universitetet i Trondheim og med syv års erfaring som faglig leder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.
Den 9. april kommer henholdsvis Norsk og Naturfaglærerne fra klasse 10b til Høgskolen i Nesna sin konferanse om den Gode lærer. Deres innlegg har nettopp tittelen “Den gode lærer”, så kanskje de vil gi oss svaret?
For å finne ut av dette, er det bare en ting å gjøre; la oss melde oss på konferansen innen 31. mars. Påmeldingsskjema finner du på denne lenken:
http://www.hinesna.no/node/3440
Møt opp! La oss holde debatten om den gode lærer levende!
Fantastisk påmeldingssuksess for den nasjonale konferansen, “Den Gode Lærer”, til Høgskolen i Nesna! 170 engasjerte mennesker har meldt seg på, og enda var det flere som desverre måtte avvises med at de var for sen med å melde seg på. Konferansen blir også streamet via nett, så de som ikke fikk plass kan se det hele online.
Se http://torsk.hinesna.no/ for LIVE overføring av konferansen